En 17 År Gammel Drøm: Bunadskoen

Etter å ha drømt om å bli skodesigner fra en alder av 13 og videre studert industridesign i Milano fikk jeg min første jobb i skofaget. Det var en jobb som sålemontør på Dale Skofabrikk hvor vi blant annet produserte bunadskoen Bjørgvin. Der fikk jeg fordype meg i historien om norsk sko-industri og ikke minst bunadsko.

Etter å ha blitt spurt av 5 forskjellige personer det første året om hvorfor ingen lager en bunadsko som er mer komfortabel å gå med bestemte jeg meg for å lære alt jeg kunne om den norske bunadskoens historie.

Jeg reiste rundt og besøkte alle folkemuseer innen en dagstur bilreise og spurte alle eksperter jeg fant underveis. Det ble fort tydelig at bunadskoen har stadig vært en ettertanke i bunadens historie og utvikling.

Dette var 17 år siden, og siden da har jeg hatt bunadskoen på tegnebrettet. Den har blitt flikket på i ny og ne, men planen var at jeg ikke skulle gjøre noe med den enda. Den ble tildelt rollen som et "pensjons-prosjekt" jeg kunne plukke opp når tid og rom var tilstrekkelig.

Men så har jeg fulgt utviklingen i bunads-kulturen de siste årene og sett at om ikke det gjøres nå vil det trolig bli for sent. Bruken av bunaden blir stadig mer liberal, og bunadssko stadig byttet ut til fordel for sneakers. Da kom tanken at "selvsagt skal du få den komforten du ønsker uten å måtte ofre tradisjon!"

Og dermed ble EYKR prosjektet dratt frem.

Min forskning av bunadskoen begynte i 2007 da jeg begynte i på gulvet hos Dale Skofabrikk. Der var min jobb å montere såler på bunadskoen Bjørgvin. Jeg ble fascintert av historien til bunadskoen da den var så unikt norsk, og etter min mening, en av få sko det hadde enorm verdi å produsere lokalt i Norge!

Jeg begynte på eget initiativ å be om fri til å reise til alle folkemuseer innen en døgntur med bil for Dale i Sunnfjord. Der fikk jeg mange forskjellige versjoner av det som var å betrakte de vanligste skoene å bruke i folkedraktstiden. Det var stor variasjon og veldig mange sko som overhodet ikke ligna dagens bunadsko som ble industrialisert i 1930.

Jeg tok med meg mine funn og lagde en kolleksjon med bunadsko inspirert av den orginale folkedraktstiden. Der fantes bla. ikke teknologien til å garve lær i sort, så de fleste sko var mørkebrune og ikke sorte som dagens bunadsko.

Deretter gikk min ferd videre og mitt fokus på mer moderne sko-utvikling. Men nesten årlig, under hver 17-mai kom dette spørsmålet stadig opp. "Kan ikke noen lage en bunadsko som faktisk er god å gå i?".

Det er klart at der bunadskoen ikke har endret seg stort siden 1930, har folks forventning av komfort gjort det. Nå har vi i Kastel jobbet i over 10 år med å finne ut hvordan vi kan møte den stadig økende forventning om komfort i sko uansett aktivitet, vær eller anledning. Der har vi lært en del ting, og etter å ha diskutert hvordan en mer komfortabel bunadsko kunne bli laget i flere år begynte vi å teste.

Resultatet ble en sko med 3D-strikket merino ull, som gir gode pusteegenskaper, regulerer temperatur og ikke minst kan vaskes i maskin! Dette gjør at skoene ikke tar til seg lukt takket være naturlig fiber, og at de kan vaskes i maskin på ullprogram gjør at skoene kan enkelt vedlikeholdes og rengjøres.

Noe av det aller viktigste for komforten er jo absolutt sålen, og der gikk vi for en superlett EVA såle med gummi underst for grep. Sålen er også veldig myk og sammenlignbar med dagens typiske joggesko, men mer diskret i sin utforming.

Resultatet ble EYKR, som på norrønt betyr å øke. Fordi målet med denne skoen er å kunne øke komforten på bunadskoen uten å ofre tradisjon.